tutten

tutten
“Hun med den dotten på hodet”. Hørte en gang at det var det folk brukte for å kjennetegne og beskrive meg. Og det er nok riktig. Go to-hårfrisyren er dotten, tutten, tutta, knotten, toppen – eller hva du vil kalle den. Den har vært med meg i snart seks år.

Egentlig var den en del av meg lenge før det. Da jeg var liten hadde mamma to valg når det kom til håret mitt.

1: At pappa holdt fast armene og benene mine mens mamma børstet gjennom håret mitt og jeg skrek bloody murder til de slapp meg løs.

2: Å knyte opp hele kråkereiret, med floker og alt opp i en knute på toppen av hodet slik at jeg ikke kunne gjøre håret mitt enda verre, i det minste.

Det landet ofte på det siste alternativet. Det var frem til jeg fikk det for meg at det gjorde vondt i håret å ha det på toppen av hodet. Da var det noen års opphold med diverse forsøk på å holde håret i kontroll på andre måter før jeg – for snart 6 år siden, vendte tilbake til tutten. Da gjorde det ikke vondt mer.

img_4741Processed with VSCO with a7 preset

img_7431.png

img_4673Processed with VSCOcam with e8 presetProcessed with VSCO with a7 presetProcessed with VSCOcam with e3 presetProcessed with VSCOcam with m2 presetProcessed with VSCOcam with e3 presetProcessed with VSCO with a8 presetimg_1303Processed with VSCOcam with s1 presetimg_5126img_0051img_3873img_4227Processed with VSCO with a7 presetProcessed with VSCOcam with e8 preset Processed with VSCOcam with kk1 presetimg_4022img_3398Processed with VSCOcam with e8 preset

img_6206

img_0088

img_4051

img_3568Processed with VSCOcam with f2 preset

img_4631img_4237img_1238img_5651

img_4050Processed with VSCOcam with e8 presetProcessed with VSCOcam with a5 presetimg_7433-1

img_2887

img_1512

img_2891

img_2890

img_5318

 

du veit du er frilanser når…

du veit du er frilanser når…
Fem ting som har endret seg etter jeg startet min egen bedrift

“Å møtes for en kaffe” ikke lenger er ensbetydende med å faktisk snike seg unna jobb i noen minutter. Det ER jobb, en potensiell ny jobb eller et skrik om å få jobb.

Når du plutselig har skrevet ut to notatbøker på 1,5 uker og halvparten er to do-lister som bare blir lengre og den andre halvparten er tanker og ideer som aldri kommer til å settes i live.

Du trodde du skulle være din egen sjef, bestemme din egen arbeidstid og bli mer fleksibel. Faktum er at du aldri har jobbet så mye og alle plasser med strømuttak blir et provisorisk kontor.

Når lunsjen blir et problem. Før var lunsjen en pause fra jobb og du kunne rusle bort i kantina med kollegaer, hvor du spiste ferdiglagd, varm og “gratis” mat. Som frilanser er saken en annen. Om du engang får tid til å tenke på lunsj – er det dyrt, du må fikse det sjæl – og det er absolutt ingen deilig pause.

Macen, kamera og den andre macen er alltid med. Før var jeg fornøyd med at jeg ikke var en av de jentene som alltid drasset med seg en svær veske med ekstra sko, rettetang, masse sminke, en ren truse, 2 vannflasker, 4 notatbøker og treningstøy. En liten veske var nok og ofte trengte jeg ikke engang det. Nå er saken en annen. PC-bagen er alltid med og der har man jo god plass, så da tar man like gjerne med alt der andre også.

Hva er best?

Hva er best?
Jeg er på det deilige, deilige mellomstadiet nå. Der røttene ser mørkebrune ut, mellompartiet har blitt gult og endene er lyse, slitte og krusete.

Sammen gjør den herlige tri-color sammensetningen at håret mitt ser konstant fett ut. Det er på tide å treatyoself til en fiks av håret.

Spørsmålet nå da er, kjøre helblond enda en gang eller gå tilbake til au naturalen?  Når jeg er blond savner jeg min kommunegrå sveis. Tenker at det er deilig med det naturlige. Når jeg har den kommunegrå, naturlige fargen tenker jeg at – vel, den er kommunegrå…

Jeg så Springbreakers i helgen og hadde en liten moment av at jeg ville farge det rosa, men det passerte. Så… Superblond eller kommunebabe?

Processed with VSCO with a8 presete3b12346-8d9f-4e65-bb34-2bcbe17b11d7

Blond?

Processed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with e8 preset

Au naturale?

Sprer litt glede, da

Sprer litt glede, da
Hva er vel en fredag om den ikke er blottet for nestekjærlighet med god dose hat på alle rundt seg?

I dag var mye irriterende. Folka på trikken, trikken, vinden, at vinden blåste over ende kaffekoppen min, at kaffen ble sølt utover jakken min – så litt hat er helt innafor.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with a9 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with a9 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with a9 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with a9 preset

hettedilla

hettedilla

Altså, nå skal ikke jeg prøve å skryte på meg at jeg er ahead of the fashion game på noen som helst måte, men akkurat dette her med hetter, hoodies, hoods, hettegenser etc. Det har jeg drevet med en stund.


Jeg husker til og med da jeg jobbet i magasin og redaksjonen min sa at jeg burde prøve å gjøre litt mer effort ut av everyday stylingen min.

Jeg gikk i hettergensere og skinny-jeans. Så og si hver eneste dag – de andre gikk i cullotte-bukser, skjorter og turtlenecks, og det er ikke tvil om at de var mer fashion enn meg, men jeg brydde meg egentlig ikke. Hetta hadde kommet for å bli i min bok. Og nå er den overskriften i alle andres bok også. Det er litt funny, da.

Fotos av diverse, deriblant: The Urbanspotter, Le21éme & David Nyanzi

work work work work work

work work work work work

Jeg har hatt nøyaktig 14 dager som “ansvarlig for eget liv”, som jeg liker å kalle det. Eller, “freelancer”, som andre liker å kalle det.


 

Jeg startet første dagen med å få inn et relativt ålreit oppdrag, for så å kræsje den flying starten min med å være syk – resten av uken. Ingen tar seg av frilansere når de er syke, lærte jeg da.

Det andre jeg har lært er at det er hella mye jobb å styre sin egen bedrift, men herregud, åh så gøy det er! Jeg pitcher, skriver, møter, jobber og er en idémaskin ute av kontroll. Driven er at hvis jeg stopper opp så dauer jeg (sånn at jeg ikke får råd til mat og husleie).

Det er en ganske drøy og deilig driv.

Nå har jeg bare 14 dager på baken i freelancelivet (snart skal jeg begynne å kalle meg selv gründer), så jeg er nok ikke den du skal høre mest på om du lurer på om du skal starte for deg selv, men jeg sier i hvert fall: Herregud, gjør det! Det er gøy, det er drivende og det er skummelt som f. Du kjenner at du lever litt og du får en flamme i deg som er ganske sjuk.

Og noe av det morsomste ved det er at du kan lage ditt helt eget kontor.