Tid offline = upubliserte selfies og åpenbaringer

Tid offline = upubliserte selfies og åpenbaringer

Tid brukt til jobb, reise, livet og mest av alt kjærlighet resulterte i tid offline.

I løpet av denne tiden fant jeg ut at jeg elsker å være offline.

 

Flere dager var jeg ufrivillig uten telefonen min – i et fremmed land appåtil. I løpet av disse mobilfrie dagene streiket også macen min. Jeg var helt uten devices som holdt meg i kontakt med verden hjemme, venner og familie. Etter noen svette timer hvor jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med tomlene og øynene mine de minuttene noe annet ikke underholdt meg, oppdaget jeg at jeg elsket det. Ingen maste på meg dag og natt, ingen visste egentlig hvor jeg var engang. Jeg kunne ikke titte på hva alle kjente og ukjente drev med og jeg fikk faktisk med meg alt som skjedde rundt meg. Jeg lagde leker for å underholde meg selv eller brukte dødtiden til å tenke.

Da jeg kom hjem, fikk mobil igjen og macen hadde kommet hjem fra service, var jeg plutselig online og tilbake i kontakt med omverden. Da savnet jeg å være offline. Jeg skrudde av mobilen og brukte macen til jobb uten logge meg på facebook.

Eneste jeg har savnet med å være uten mobilen var at jeg ikke kunne ta bilder av reisen min og alt det fine jeg opplevde. Eneste jeg savnet med macen min var hvor enkelt det er å skrive ned tankene og planene mine.

Jeg har i hvert fall fått tid nok uten konstante avbrytelser fra omverden til å tenke meg om. Jeg har brukt altfor mye tid på ting som ikke viktig for meg. Nå skal jeg jage det som er viktig, fortsette å være offline, men likevel ta bilder og skrive – i tillegg til å jobbe med det jeg virkelig bryr meg om.

Ny tattoo

Ny tattoo
Jeg har fire tatoveringer nå. Alle av dem tok jeg da jeg var på et sykt bra sted i livet – bare pur glad, liksom.

Jeg elsker tatoveringene mine, men det ligger ikke noe mer bak dem en lykken jeg følte der og da. Eller – jeg var jo alltid glad da, egentlig. Jeg var kjent som hun med det gigantiske smilet.

For å være helt ærlig så har jeg faktisk ikke vært ordentlig glad på en stund. Og jeg pleide egentlig også å se på de som ikke klarte å være generelt glade som bittelitt svakere enn andre. Fy faen, så dum jeg var – de er jo mye sterkere…

Men nå er det altså en stund siden jeg har vært sånn skikkelig, ordentlig glad. Jeg har hatt dager og kanskje til og med uker hvor jeg har hatt det så bra at jeg har smilt mens jeg har vært for meg selv, men ikke sånn som før.

Derfor ser jeg på mine fire glade tatoveringer som vakre, men den aller vakreste blir kanskje den jeg tar når jeg ikke har det så fint.

Det er vanskelig å si at man ikke er ordentlig glad akkurat nå. De fleste sier med stolthet at de har vært igjennom noe tøft, men veldig få sier det mens det pågår. Det skjønte jeg faktisk bare forrige dagen da jeg var på jobb og gjorde et intervju. Han påpekte at veldig få tør å fortelle om ulykkelighet mens det pågår – helt uten at jeg hadde spurt om lykke i det hele tatt. Også tenkte jeg – fy faen, ja… Jeg forteller gjerne om vanskelige ting jeg har gått igjennom før.. Men egentlig er det vanskelig nok akkurat nå – og det er det nesten ingen som vet.

Så – long story short: Jeg skal for første gang ta en tatovering som ikke symboliserer noe fint nå – men som garantert blir den aller vakreste senere. 

Ass eksperiment # 1

Ass eksperiment # 1

Sommerkroppen, treningsstudio, yoga, pilates osv har aldri vært min greie. Jeg hater å trene og liker generelt å utsette kroppen min for så lite anstrengelser som overhodet mulig. MEN om ca 20 dager skal jeg stikke til varmere strøk.

Varmere strøk betyr å henge ved bassengkanten. Å henge ved bassengkanten betyr at rumpa mi henger ute for alle å se. 

 

Derav et lite eksperiment. Jeg har funnet ut at jeg har blitt voksen nok til å kunne gå med på å trene litt. Litt.

Ei litta daglig økt på assen skal jeg klare. 20-dager med 20-minutters butt workout er planen. Det er 400 minutter rumpetrening!!

Nå kan det jo være at det ikke har noen effekt i det hele tatt, men eksperimentet er jo litt spennende. Jeg har tatt før-bilder av rumpa i dag – dag 1, altså. Om 20 dager tar jeg etterbildet. Så får vi se da.. Om det var 400 bortkastede minutter eller ei.

Én ting jeg lærte som kommersiell skribent

Én ting jeg lærte som kommersiell skribent
Søndag og mandag er de dagene folk bestiller ferie – eller i det aller minste drømmer om feire. Veit dere hvorfor?

Det er fordi det er på søndag og mandag at vi får vår ukentlige dypp ned i depresjonsbøtta. Helgen er over og vi vil rømme fra jobb og ansvar. Jeg elsker at folk er sånn og at man bruker det faktumet i markedsføring for å selge reiser.

Jeg er i aller høyeste grad sånn selv, og rett som det er så finner jeg meg selv surfende gjennom eksotiske instagramkontoer og mine egne feriebilder hver gang uken nærmer seg slutten. Og nå har jeg bare lyst til å wanderluste avgårde til et eksotisk sted hvor ingen kan plage meg og hvor jeg faktisk har tid til å kjede meg.

 

 

du veit du er frilanser når…

du veit du er frilanser når…
Fem ting som har endret seg etter jeg startet min egen bedrift

“Å møtes for en kaffe” ikke lenger er ensbetydende med å faktisk snike seg unna jobb i noen minutter. Det ER jobb, en potensiell ny jobb eller et skrik om å få jobb.

Når du plutselig har skrevet ut to notatbøker på 1,5 uker og halvparten er to do-lister som bare blir lengre og den andre halvparten er tanker og ideer som aldri kommer til å settes i live.

Du trodde du skulle være din egen sjef, bestemme din egen arbeidstid og bli mer fleksibel. Faktum er at du aldri har jobbet så mye og alle plasser med strømuttak blir et provisorisk kontor.

Når lunsjen blir et problem. Før var lunsjen en pause fra jobb og du kunne rusle bort i kantina med kollegaer, hvor du spiste ferdiglagd, varm og “gratis” mat. Som frilanser er saken en annen. Om du engang får tid til å tenke på lunsj – er det dyrt, du må fikse det sjæl – og det er absolutt ingen deilig pause.

Macen, kamera og den andre macen er alltid med. Før var jeg fornøyd med at jeg ikke var en av de jentene som alltid drasset med seg en svær veske med ekstra sko, rettetang, masse sminke, en ren truse, 2 vannflasker, 4 notatbøker og treningstøy. En liten veske var nok og ofte trengte jeg ikke engang det. Nå er saken en annen. PC-bagen er alltid med og der har man jo god plass, så da tar man like gjerne med alt der andre også.

my main bish

my main bish

Hunden min Be <3 Jeg elsker henne over alt på jord, og noen ganger har jeg lyst til å dra ut alt håret mitt av frustrasjon over henne også.


 

Å ha en hund gir en trygghet, kjærlighet og underholdning som er helt unik og spesiell. Å komme hjem til en som alltid er glad for å se deg, en som aldri dømmer deg, en som aldri er sint på deg og en som synes at hver eneste dag er VERDEN BESTE dag er så bra.

Å ha en hund gir deg også en dårlig samvittighet, et ansvar og dårlig tid som også er helt unik og spesiell. Kom jeg hjem for sent? Har hun alt hun trenger? Har hun det bra? Hva tenker hun? Det er ting man konstant lurer på når man har hund.

Å være hundeeier er et tveegget sverd som jeg aldri ville vært foruten og jeg er sikker på at jeg ville vært et verre menneske uten hunden min.

Jeg har vært omringet av mange hunder i mitt liv. Jeg klarer faktisk ikke helt å telle meg frem til hvor mange hunder vi har hatt i familien i løpet av av livet mitt, og tallet kommer vel egentlig aldri til å slutte å stige – det elsker jeg.

Det som er så fint med alle disse hundene er alle personlighetene. De er helt forskjellige fra hverandre og helt unike på alle måter. Nå er det Be som er min hund, og hun har den fineste lille/store personligheten jeg vet om.

Hadde hun vært menneske hadde hun vært bestevenninna mi. Uten tvil.

Hun har høydeskrekk uten at jeg helt vet hvor den kommer fra. Hun har aldri opplevd noe skummelt fra noen høyder og har ikke falt ned fra noen høyder – likevel er hun så redd for høyder at hun tror det er en høyde bak hvert eneste gjerde. Derfor er hun også redd for gjerder.

Hun er livredd for troll. Hun er faktisk det. Det er visse deler av Oslo vi må unngå når vi er ute og går fordi her og der finnes det en souvenir-sjappe med et troll utenfor. Dit nekter hun å gå.

Hun elsker gutter. Helt fra hun var valp har hun likt gutter og menn bedre enn jenter – og det inkluderer meg, og fra det øyeblikket hun fikk en “pappa” har hun vært tusen ganger lykkeligere, og han er det morsomste, skumleste og fineste hun vet om.

Hun snorker når hun koser seg. Noe som gjør det irriterende å kose med henne, stakkars. Vi kan prøve å la henne ligge inntil oss og se film, men da starter hun et snorkeorkester som er så flerstemt og høyt at vi ikke kan ha henne i sofaen hos oss lenge av ganger. Hun ødelegger for seg selv med koselydene sine.

Hun ble stjålet en gang, og hun elsker mennesker så høyt at hun ser på alle som en venn, så hun bare ble med tyven og ante fred og ingen fare. Det var først da vi oppdaget at hun var på vei nedover veien med en annen mann og ropte etter henne at hun ble litt suspekt, men fortsatt like blid.

Hun får ikke nok cred for hvor fantastisk hun er. Hun sitter, ligger, blir, venter, koser, trøster, underholder og gjør alt hun får beskjed om. Hun får utrolig dårlig samvittighet om hun har vært rampete og alt hun vil er å elske oss og være sammen med oss. Hun er helt fantastisk.